Raabjorn Speiler Draugheimens Skodde

Langt...der borte i mørket Gjennom tretopper der månelys driver Langt...der borte i all tåke Inn gjennom min sjel den sorte angst river På de mosegrodde steiner de seg viser Når nattemørket har senket seg over Ekkoene...fra deres grufulle jamring Endeløst...du kan høre I horisonten langt vekk Skimtes den sigende skådde Horder av ild rider månelyset i flokk Ved daggry de samles ved en bortgjemt ådde Den iskalde snøen Har kommet Denne gang I evig fokk